Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Den nye rapporten som kan leses her er illustrert med lekre grafer og omhandler mange viktige elementer innen klimadebatten. Her er flere forhold som vedrører Norge beskrevet i detalj, fra Stortingets klimaforlik (2008 og 2012) og norske klimatiltak, til dagens energialternativer olje/gass kontra vind/sol. Rapporten avsluttes med en 6-siders gjennomgang av Ernst-Georg Becks forskning (omtalt av oss her og her) og kritikken han ble møtt med.
Stein Bergsmark – en erfaren forsker
Stein Bergsmark er fysiker (Cand. real. i fysikk med kybernetikk hovedfag ved UiO i 1976) med lang erfaring som seniorforsker i store internasjonale teknologiselskaper og har også ledet studieprogrammene i fornybar energi ved Universitetet i Agder.
Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av omfattende litteraturstudier gjennom flere år og uten økonomisk støtte fra noe hold.
Han er nå blitt pensjonist og kan skrive hva han vil om klimaproblematikken uten at det blir noen karrierebrems. Nylig ble han med i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd. Vi har gjengitt ansnittet om Miljødirektoratets siste feilsatsning her, da dette muligens er lite kjent for våre lesere.
Miljødirektoratet satser feil
Før Klimatoppmøtet fikk Miljødirektoratet nederlandske forskere til å vurdere hvordan utslippskutt fram mot 2050 påvirker tiltak som blir nødvendig i siste halvdel av århundret for å begrense den globale oppvarmingen til to grader over førindustriell tid. Professor Detlef Van Vuuren fra Netherlands Environmental Assessment Agency (PBL) har studert over 100 av Klimapanelets scenarier for hvordan klimagassutslippene kan utvikle seg framover og presentert resultatene i en rapport. Men Van Vuurens rapport er i det store og hele bygget på Klimapanelets Assessment Report 5 (AR5) og bringer derfor intet grunnleggende nytt.
Van Vuurens hovedkonklusjon er følgende. For å holde temperaturstigningen under 2 grader, med en sannsynlighet på minst 66 prosent, så kan atmosfæreinnholdet av CO2 ikke overstige 450 ppmv, og dette svarer til at det framover kan slippes ut maksimalt 1000 gigatonn CO2. Det sies også at utslippene innen 2050 må reduseres med 40 – 70 % sammenliknet med nivået i 2010. Rapporten kommer med en lang rekke dramatiske og kostbare tiltak for både utslippskutt og å fjerne CO2 fra atmosfæren gjennom skogplanting og bruk av bioenergi med karbonfangst og lagring. Dette slutter Miljødirektoratet seg til, og dessverre uten motforestillinger.
Bergsmark påpeker at forutsetningene svikter
Rapportens konklusjoner står og faller med to grunnleggende forutsetninger. For det første at klimaendringene i alt vesentlig skyldes menneskeskapte utslipp av CO2, pluss en viss virkning av andre klimagasser, først og fremst metan. For det andre at klimafølsomheten, det vil si den temperaturstigningen som en dobling av CO2 vil medføre, ligger mellom 1,5 og 4,5 grader (ECS). Disse høye verdiene for klimafølsomheten som IPCC angir hviler, som jeg tidligere har vist, på antatte og usikre tilbakekoplingsmekanismer i klimamodeller som ikke er validerte, og som beviselig viser altfor høye verdier. Faktisk er forskerne heller ikke enige om eksistensen av og størrelsen på disse tilbakekoplingene, noe presidentene i National Academy of Sciences i USA, og Royal Society i UK har bekreftet.
Spissformulert er det de høyst usikre og høye hypotese- og modellbaserte verdiene for klimafølsomheten som danner grunnlaget for Van Vuurens konklusjoner og hans forslag til tiltak.
Det er således helt avgjørende å være klar over at Van Vuuren her behandler scenarier bygget på hypoteser som ikke er verifisert, og ikke er prognoser. Folk flest og våre politikere tror for eksempel at Klimapanelet utgir prognoser man kan stole på. Dette er langt fra tilfellet.
En av de aller viktigste innvendingene mot rapporten kommer her: Van Vuuren har oversett, eller kanskje utelatt, et særdeles viktig moment som står i Klimapanelets AR5 TS.5.3. Her sies det at om CO2 dobles i løpet av 70 år, vil vi få en temperatur-økning på 1 – 2,5 grader (TCS). Hvis dagens utslipprate for CO2 fortsetter, vil det ta anslagsvis 140 år før en dobling har funnet sted. Og da vil vi ligge godt under 2-gradersmålet i år 2100. Dette motsier konklusjonen om at tålegrensen ligger på 450 ppm og at det er umulig uten drastiske utslippskutt å holde temperaturstigningen under 2 grader. Van Vuuren har heller ikke kommentert de resultatene som veletablerte klimaforskere har kommet til ved å bruke IPCCs modell MAGICC, se neste avsnitt.
Bergsmark konkluderer om Miljødirektoratets rapport
Van Vuurens rapport hviler på svakt vitenskapelig grunnlag. Han overser naturlig variabilitet og historiske klimadata, bygger på scenarier basert på usikre og ikke kvantiserte tilbakekoplinger i klimamodeller som feiler, og tar ikke hensyn til resultatene i Technical Summary. Derfor tar Miljødirektoratet feil når de adopterer Van Vuurens resultater, og våre politikere bør ikke slutte seg til dette.
