Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
En ny NASA-studie av Jay Zwally publisert i Journal of Glaciology, Vol. 61, No. 230, 2015 har den interessante tittelen «Mass gains of the Antarctic ice sheet exceed losses.» Ja, du leste riktig, denne studien bekrefter det mange forskere lenge har vært klar over, og motsier også selveste FNs klimapanel som så sent som i 2013 kom til den konklusjon at ismassene på land i Antarktis mistet masse. Økt snøfall i Antarktis som startet for ca 10.000 år siden har siden den gang sørget for en masseøkning på land som tilsvarer en økt istykkelse på 1,7 cm pr år.
Abstraktet lyder:
Mass changes of the Antarctic ice sheet impact sea-level rise as climate changes, but recent rates have been uncertain. Ice, Cloud and land Elevation Satellite (ICESat) data (2003–08) show mass gains from snow accumulation exceeded discharge losses by 82 ± 25 Gt a–1, reducing global sea-level rise by 0.23 mm a–1. European Remote-sensing Satellite (ERS) data (1992–2001) give a similar gain of 112 ± 61 Gt a–1. Gains of 136 Gt a–1 in East Antarctica (EA) and 72 Gt a–1 in four drainage systems (WA2) in West Antarctic (WA) exceed losses of 97 Gt a–1 from three coastal drainage systems (WA1) and 29 Gt a–1 from the Antarctic Peninsula (AP). EA dynamic thickening of 147 Gt a–1 is a continuing response to increased accumulation (>50%) since the early Holocene. Recent accumulation loss of 11 Gt a–1 in EA indicates thickening is not from contemporaneous snowfall increases. Similarly, the WA2 gain is mainly (60 Gt a–1) dynamic thickening. In WA1 and the AP, increased losses of 66 ± 16 Gt a–1 from increased dynamic thinning from accelerating glaciers are 50% offset by greater WA snowfall. The decadal increase in dynamic thinning in WA1 and the AP is approximately one-third of the long-term dynamic thickening in EA and WA2, which should buffer additional dynamic thinning for decades.
Studien analyserer målinger av isen med radar og laser i årene fra 1992 til 2008. Det er også observert istykkelse i det indre av det vestlige Antarktis, mens det langs vestkysten der er observert istap. Istapet skjer samme område hvor det i andre studier er observert stor vulkansk aktivitet.
Figuren viser masseendring i gigatonn pr år pr 100 km2
Også i 2012 hadde Zwally en isstudie i Antarktis som kom til samme konklusjon. Ismassen i Antarktis er økende.
Feil fra FNs klimapanel nå igjen
Hovedrapporten fra 2013 konkluderte med at Antarktis mistet is og dette modellerte istapet skulle føre til en havnivåstigning på 0,27 mm/år. Denne studien kommer altså til den motsatte konklusjon, og påpeker at den betydelige akkumulasjonen av is på land i Antarktis isolert sett medfører en havnivåsenkning på 0,23 mm pr år.
Fortsatt stor grunn til bekymring
Zwally har de sedvanlige klimaortodokse besvergelser både i sin studie og i et intervju i Nature, hvor han påpeker at nedsmeltningen i to mindre isbreer i Vest-Antarktis (Pine Island- og Twaitesisbreene) skjer i et tempo som er uhørt i den tiden disse breene er blitt overvåket. Han unnlater begge steder å gjøre oppmerksom på at grunnen til den lokale nedsmeltningen er intens vulkansk aktivitet og at «uhørt» tempomessig betyr at breene kan forsvinne i løpet av «noen» hundre år.
Slike som oss får også en hilsen fra Zwally: “I know some of the climate deniers will jump on this, and say this means we don’t have to worry as much as some people have been making out,” fulgt av en forsikring om at økende temperaturer forventes å bidra til havstigning en eller annen gang og i ett eller annet tempo. Vi vet bare ikke når. Ja, da så.
Konklusjonen
«During the period 1992–2001, the Antarctic mass gain from snow accumulation exceeded the mass loss from ice discharge by 112 +/-61 Gt a–1. During 2003–08, the gain exceeded the loss by a similar 82 +/-25 Gt a–1, which is 4% of the SMB and equivalent to 0.23 mm a–1 sea-level depletion».
Dermed bør man kunne begrave skremslene om det raskt smeltende Antarktis. Dessverre er det ikke så enkelt, fordi faktaene spiller ingen rolle for de som ukritisk skremmer både befolkning og politikere med den ikke-observerbare klimakrisen.
