Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Den nye presidentordren «Energy independence» fra Det Hvite Hus setter en stopper for noen av President Obamas viktigste klimatiltak. Her er en oversikt over hva ordren inneholder og hva konsekvensene av den blir. Mye av medieomtalen ute og hjemme inneholder lite fakta og er tildels sterkt preget av medias naturfaglige analfabetisme.
Krigen mot kull er over
Budskapet nå er at økonomisk vekst og rikelig med energi til en overkommelig pris er prioriteten i dag i USA. Samtidig skal USAs miljødirektorat EPA refokuseres mot rent vann og ren luft, hvor dette skal skje i samarbeid med delstatene. Det er bare det første av punktene under som kan bli gjenstand for åpen strid, da både grønne NGOer og delstater kontrollert av demokratene har varslet bruk av domstolene for å beskytte «Clean Power Plan» (CPP).
Kullindustrien i USA har vært under et dobbelt press, først og fremst fra lavt priset skifergass som utkonkurrerte kullet på hjemmemarkedet. Mye av produksjonen til hjemmemarkedet ble dermed ulønnsom, til gjengjeld økte kulleksporten.
Den andre faktoren er demokratene som vil ha en politikk hvor kullindustrien skal nedlegges raskest mulig eller underlegges absurde restriksjoner for å redde verden fra klimakrisen. Pålegg om månelandinger, dvs fangst og lagring av CO2 (CSS) er en av flere slike meningsløst kostbare restriksjoner.
# EPAs såkalte «Clean Power Plan» skal reevalueres, og revideres der det er nødvendig.
# Ordren skroter en midlertidig stans i tildelingen av nye tillatelser til kullgruver i områder som er føderale eiendom.
# Ordren skroter et Obamadirektiv som pålegger føderale myndigheter å ta hensyn til klimaendringer ved saksbehandling etter «National Environmental Policy Act (NEPA)».
# Ordren skroter en føderal arbeidsgruppe som utviklet konseptet «social cost of carbon» (SCC). Ordren skroter også selve konseptet med SCC som politisk styringsverktøy.
# Ordren skroter et Obamadirektiv som handler om klimaendringer og nasjonal sikkerhet.
Presidentordren kan leses her i sin helhet, takk til Bjørn Ramstad for tipset.
SCC-konseptet i Norge
President Obamas SCC-konsept er i Norge kjent som «sosiale kostnader av karbonutslipp». Dette er et politisk pseudo-regnskap som skulle ligge til grunn for nye klimatiltak med et fortsatt IPCC-lojalt regime i USA. SCC sirkulerer i deler av IPCC-leiren, hvor essensen er at de observerte fordelene ved CO2-utslipp ikke er inntektsført i regnskapet (tallfestet i forskningen til USD 5 pr tonn CO2), mens den ikke-observerte og påstått negative effekten av CO2 på global temperatur en gang i framtiden er utgiftsført etter krisemaksimeringsprinsippet, et regnskapsprinsipp som er bærekraftig i klimaindustrien men uakseptabelt alle andre steder regnskap føres og revideres.
Konsekvensene av ordren
Dagens presidentordre er enda et lite skritt i omleggingen av USAs energipolitikk, hvor hensynet tll økonomisk vekst og arbeidsplasser får prioritet. Klimatiltak ute og hjemme skal det heretter ikke brukes penger på i USA, og dermed er Parisavtalen død og begravet uten at det er sagt noe om hvordan USA skal forholde seg til FN og deres klimaplaner.
Hva som skjer med CPP og hvor lang tid det tar er svært uvisst, da detaljene ikke er på plass. Loven er fra 2015 men har aldri trådt i kraft og ligger død i rettsvesenet. En mulighet som er påpekt fra analytikere, er å revidere lovverket slik at det spesifiseres i loven at CO2 ikke er en forurensning og derfor ikke skal være gjenstand for reguleringer. Med et solid republikansk flertall i begge hus, kan dette være et alternativ til endeløse rettsaker basert på gårsdagens lover og forskrifter.
En syndflod av jeremiader
Aktørene i det klimaindustrielle komplekset har forberedt seg på disse tiltakene og vi kan se fram til en mediestøy uten like fra NRK, Aftenposten og de øvrige, både ute og hjemme, med en appell til følelser og helt uten noen form for substans forankret i naturvitenskap. Målet her hjemme for IPCC-leiren er åpenbart å skremme våre politikere fra å følge i USAs fotspor.
Parisavtalen på vei mot historiens søppelfylling?
Men til tross for støyen fra klimaindustrien, vinden blåser bare én vei i år. Eksempelvis ville G20-lederne i år overhode ikke planlegge diskusjon av klimafinansiering iht Parisavtalen, til tross for de enorme beløpene. 100 milliarder USD årlig skal iht Parisavtalen betales fra de fattige i rike land til de rike i fattige land fra og med 2020, et beløp man ønsket å øke betraktelig i klimaindustrien. På samme tid i fjor var det flere G20-formuleringer som vektla et snarlig resultat på dette feltet, med president Obama og EUs ledere som de største pådriverne.
President Obamas administrasjon var på mange måter sykelig opptatt av klimaendringer, og selv USAs forsvar ble refokusert på klimatiltak, fra bruk av rådyrt biodrivstoff for skipene i marinen, til gjentatte formaninger om at klimaendringer var den aller største utfordringen for forsvaret. Det er vanskelig å få øye på noen aktører i forsvarssektoren som ikke er lettet over at det er satt en stopper for avsporingen Obamas krig mot klimaendringene utgjorde.
Klimaet har som kjent endret seg så lenge det har vært mennesker på vår klode, og det kommer fortsatt til å være situasjonen helt uavhengig av vår pengebruk på klimatiltak.
(Red.anm kl 05.53) Av medieomtale i Norge har VG et saklig oppslag, med bare et par grove faktafeil: USA er ikke en del av av Parisavtalenm da det bare er Senatet i USA som kan binde USA til internasjonale traktater. Og der CO2 fra kullkraftverk ikke «er en viktig årsak til utslippene». Vanndampen er viktigste «klimagass», og forholdet cvanndamp til CO2 utgjør 95 til 3,5 hvor menneskets totale bidrag bare er 0,7% av CO2-mengden i atmosfæren.
Også Dagbladet er i det saklige hjørnet, med bare en grov faktafeil, hvor det hevdes at «Metan er en kraftig klimagass, og kutt i disse utslippene kan være et effektivt og forholdsvis billig virkemiddel for å begrense den globale oppvarmingen.» Dette er usant, da metan er en totalt ubetydelig sporgass uten målbar virkning på klimaet, den utgjør bare 18 av 1 million molekyler i vår atmosfære, den finnes stort sett bare rundt myrer og ved gårdsbruk.
