Oppspinn fra Gemini.no

Oppslaget gjengitt på ABC og først publisert av Christina Benjaminsen hos Gemini.no 10.januar består stort sett bare av villedende eller ukorrekte påstander, eller andre former for oppspinn uten noen naturvitenskapelig forankring. Her er en gjennomgang av faktaene, alle godt kjente innen klassisk naturvitenskap. Dermed kan lesere sammenligne dette med det de har fått servert av politisk klimavitenskap fra SINTEF. Konklusjonene overlater vi til leserne.

Pkt 1 Om solaktiviteten
Påstanden er at sola ikke kan forklare temperaturstigningen, og man lenker til et oppslag som gjør oppmerksom på at nettopp det er mange forskere uenige i. Figuren her (fra Soon et al) viser med data fra Hoyt og Schatten at det er en svært høy grad av samsvar mellom solaktiviteten og temperaturen på den nordlige halvkule – en effekt som ifølge solforskningen er lite omstridt. Forøvrig er det svært få solforskere som vil være enige i påstanden om at sola bare er en ubetydelig klimadriver (7% av totalen) i forhold til CO₂, slik det til stadighet hevdes fra det politiske FNs klimapanel – grunnen er åpenbar, da 99,98% av all energi som ankommer hav eller atmosfære kommer fra sola.

Som ett av flere eksempler kan nevnes det faktum at våren over de siste 250 årene har kommet gradvis tidligere på den nordlige halvkule som et resultat av presesjon i jordbanen. Klimaeffekten av dette alene er mange ganger større enn den teoretiske effekten av mer atmosfærisk CO₂.

Pkt 2 Om årsak og virkning samt endringer før og nå
Dette er i beste fall villedende fordi journalisten ikke har skjønt at det er temperaturen som endres først, og at CO₂ endres deretter som en virkning (Jfr Henryloven). Dette gjelder både lange og korte tidsserier. I tillegg mangler journalisten viten om at luftbobler i iskjerner er fullstendig ubrukbare til å estimere eldre tiders CO₂-innhold i vår atmosfære. Jfr professor Jaworowski her i en erklæring til Senatet i USA fra 2004.

Pkt 3 Det smeltende Antarktis?
Flere ukorrekte påstander, og den åpenbare påpekning mangler – at det ikke smelter is i særlig grad på et kontinent hvor gjennomsnittlig årstemperatur er 30 kuldegrader. NASA-forskeren Jay Zwally har også gjort oppmerksom på at hans forskning viser at Antarktis legger på seg med is i en slik grad at dette bidrar til en havnivåsenkning på 0,23 mm pr år. Det er også utelatt at observert issmeltning i Vest-Antarktis var et værfenomen bare for en kortere periode, (med vulkansk aktivitet som en mulig tilleggsforklaring). Den lange trenden også i Vest er mot et kjøligere klima. Å blande inn havisen er irrelevant, da ingen observasjoner viser noen lengre nedadgående trend i havisen heller, jfr. data på climate4you.com.

Pkt 4 Om CO₂-nivået  før og nå
Gemini.no skriver om bevis, som ikke er et vitenskapelig begrep. Det er snakk om å vise (evidens) med mindre man driver klimapolitikk, og det er en usann påstand at CO₂-nivået nå er det høyeste på 4 millioner år. Det er svært godt kjent at CO₂-nivået i atmosfæren rundt 1940 var på dagens nivå (Jfr figuren fra Ernst-Georg Beck, publisert i EE) . Videre er det kjent at CO₂-nivået over enda lengre tidsserier i atmosfæren, f.eks over 500 millioner år jevnt og trutt har sunket til 1/7 av hva det engang var, hvilket forsterker inntrykket av at vi villedes når det opereres med en tidsramme på 4 millioner år. Jfr. fyldig omtale og flere relevante figurer her.

Pkt 5 Fotosyntesen bagatelliseres
Her er mer oppspinn – kombinert med en stråmann. CO₂-nivået på ca 400 ppm (0,04 %) rundt 1940 var borte i løpet av 1950-årene. To hovedårsaker er selvsagte, først et kjølende hav som et resultat av en global nedkjøling i årene 1945-75 med tilsammen en reduksjon i global temperatur på ca 0,3 grader, (pussig nok forårsaket våre økende utslipp i disse ca 30 årene bare en reduksjon i temperaturen), samt at det sultende plantelivet på jorda glupsk kastet seg over den økende mengden av plantematen CO₂ i atmosfæren, med det resultat at det vokste og grodde i et slikt omfang at dokumentert økning i globale avlinger var på betydelige 3170 milliarder USD over 50 år (1961-2011).

Påstanden om at vi må redusere “våre utslipp” savner naturvitenskapelig forankring og står dermed alene som en rent politisk påstand. Nesten alt liv på kloden vår er avhengig av tre innsatsfaktorer: sollys, vann og CO₂. Geologene er klare på at det snart (i et geologisk perspektiv) er tomt for CO₂ i atmosfæren.

Pkt 6 En rekke skremsler
Her er en rekke skremsler som de ikke-eksisterende klimaflyktningene og korallrevene som viser seg å blekes med jevne mellomrom som en del av normale biologiske prosesser, helt uavhengig av om det blir varmere eller kaldere. Avslutningen med økt havnivå er et annet standardskremsel uten støtte fra observasjoner, jfr. siste prognose fra en som har forsket på havnivået, Dr. Nils-Axel Mörner, som peker på 5 cm økt nivå til år 2100 med en usikkerhet på +/- 15 cm.

At et noe varmere klima bare er en fordel, har professor Richard Tol fastslått. Opp til 2 grader mer er utelukkende en fordel for fattig og rik. En slik stigning (som er lite sannsynlig i dette århundret ifølge solforskningen), vil redusere forskjellen i temperatur mellom polene og ekvator og dermed er det elementær meteorologi at det vil bli mindre uvær av alle typer.

Pkt 7 ABC i vitenskapelig metode
Klimakrisen som en bløff? Her vises at journalisten ikke skjønner vitenskapelig metode. Det spiller ingen rolle hvor mange (konsensus) som mener at noe er riktig. Hvis ditt eksperiment eller observasjon ikke stemmer med virkeligheten så er din hypotese gal.

Det er observert gjentatte ganger at CO₂-hypotesen har feilet, (opphøret av oppvarming i epokene 1945-75 og fra 1996 er to slike falsifikasjoner). Journalist Christina Benjaminsen som er ansvarlig for SINTEF-stoffet hos Gemini.no forteller oss istedet at dersom kartet ikke stemmer med terrenget, så er det terrenget som er galt. Vi skal altså forkaste virkeligheten (se blå/grønn strek i figuren) og heller basere oss på en framtidig spådom om stigende temperatur fra klimamodeller (rød strek) som i beste fall er villedende (figur fra John Christy, vist i Senatshøring i USA 2016).

Belæringen om klimamodellene feiler på sin egen urimelighet. Her skilles det ikke på deterministiske klimamodeller som har innebygd det feilaktige politiske premiss at mer CO₂ er nødt til å føre til en betydelig global oppvarming, og på den annen side klimamodeller bygd på empirisk vitenskap over lengre tid. Den siste typen klimamodeller viser selvsagt ingen slik skremmende utvikling, der går det snarere andre veien, basert på prognoser for en synkende solaktivitet de neste 25 årene.

Pkt 8 Temperaturøkningen i atmosfæren har stagnert
Her er faktisk et avsnitt som ikke inneholder faktafeil. Temperaturen har ikke steget signifikant etter trendskiftet for snart 20 år siden, og dette er ikke omstridt. Gratulerer med å ha fått det helt korrekt ett sted, men burde man ikke forvente et noe høyere nivå fra en nettside med tilknytning til SINTEF?

Men i andre avsnitt er man igjen på villspor når man kommer trekkende med værfenomenet El Nino i 2014-16 som bevis for at den lange klimatiske trenden nå er borte. Vær er ikke klima! Og energioverførsel fra varmt overflatevann til lavere atmosfære gjør ikke planeten vår varmere! Beklageligvis for journalisten har hun glemt å få med at temperaturen etter rekorden i februar i 2016 har sunket med ca 0,9 grader, og at vi nå uomtvistelig er tilbake igjen i temperaturpausen hun viste til i første avsnitt, ifølge all seriøs analyse.

Pkt 9 Bedrageri eller uredelig vitenskapsprosess?
Nei, påstanden om at jukset fra Klimapanelets forskere er tilbakevist, er usann. Det er derimot riktig at skandalen er forsøkt hvitvasket en rekke ganger. Dr. Manns hockeykøllegraf er helt klart et bedrageri (iht. Helmut Schmidt i en tale i Tyskland), i akademiske ordelag karakteriseres dette som sluttresultatet i en uredelig vitenskapsprosess (Judith Curry). To offisielle granskninger i USA konkluderte med at de statistiske metodene i denne forskningen var så useriøse at de alene ugyldiggjorde forskningsresultatet. Jfr Wegman-rapporten. Bl.a har en analytiker forklart at man kunne legge inn sitt eget telefonnummer i algoritmen til Dr. Mann og resultatet ville være det samme som med andre tilfeldige tall, i nesten alle tilfeller fikk man ut en hockeykøllegraf.
Det beste beviset på at denne forskningen var en skandale er at FNs klimapanel har sluttet å benytte den orginale hockeykøllegrafen, hvor man i tillegg til algoritmebedrageriet også bl.a underslo den betydelige varmeperioden for ca 1000 år siden, hvor det var ca 0,7 grader varmere enn i dag.

Pkt 10 CO₂-utslipp, klimaendringer og bærekraft
Klimaet har alltid endret seg og vil alltid fortsette med det, helt uavhengig av hva menneskeheten foretar seg. Våre utslipp har ingen målbar betydning for klimaet, men bidrar positivt til økte avlinger. En av flere usannheter her er at CO₂ oppholder seg lenge i atmosfæren, men alle som kan noe om dette vet at atmosfærens samlede innhold av CO₂ utveksles med biosfæren på land og i havet på ca 5,5 år, og dermed kan det umulig oppstå noe som helst problem i forbindelse med menneskehetens resirkulering av CO₂ tilbake til atmosfæren denne gassen engang kom fra, og hvor det i dag er et betydelig underskudd på CO₂.

Denne oppsiktsvekkende avslutningen på et oppslag som inneholder usedvanlige mengder med naturvitenskapelige kannestøperier fra institusjoner som vet bedre, later til å være en bønn om mer politiske korrekte forskningsmidler til SINTEF. Fenomenet er velkjent fra USA, hvor man etter skiftet til ny administrasjon 20. januar forventer en mer seriøs oppførsel fra de som står for klimaforskningen.

Man undrer over hva slags omdømme aktørene her hjemme ønsker seg i det øyeblikk klimakrisen er kansellert og fremtidens historikere skal analysere hvordan Norge til de grader kunne snu ryggen til naturvitenskapen i så mange år.

(Red,anm 12. jan) Da journalist Benjaminsen vanligvis bare er ansvarlig for SINTEFs innhold på nettsiden Gemini.no som er felles for NTNU og SINTEF, så har vi nå fjernet de 3 referansene til NTNU i teksten ovenfor.

(Red.anm) Merk også at Klimarealistenes Vitenskapelige Råd etter dette oppslaget hos Gemini.no tok kontakt med SINTEF for å få til et debattmøte hvor KVR kunne diskutere påstandene i oppslaget med forskere fra SINTEF. Men pussig nok, så var det ingen ved SINTEF som «hadde tid».