Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Det er lett å gjøre feil i en travel hverdag, men se på dette fotoet, prominent plassert i Aftenposten 3. mars for å selge budskapet om den ikke-eksisterende klimakrisen! Vet ikke alle at snø og is smelter ovenifra under påvirkning fra en varm sol? Og hvordan i alle dager har de små pingvinene kommet seg opp på toppen av isen? Finnes det ikke lengre viten i Norges største avis om pingvinenes særdeles mangelfulle evne til å fly? Skal dere ikke snart beklage og ta ned dette falskneriet, Aftenposten?
Er alt tillatt for å selge budskapet?
Fotoet er tydelig photoshoppet, sammensatt av flere ulike fotoer, noe man ser klart på oppløsningen når denne saken forstørres. Og saken er omtalt på WUWT – verdens ledende klimablogg med millioner av lesere – allerede 1. mars, to døgn før Aftenposten brukte fotoet. Er det virkelig ingen i Aftenposten som besøker WUWT, så engasjert avisen er i å selge oss en noe sliten og raskt aldrende klimakrise? Nei, dette med solid bakgrunn gjelder vel ikke lenger?
Her får man vite at fotoet ble brukt allerede 1, januar 2010 av Reuters, allerede da var det photoshoppet, og av teksten fremgikk det at det kom fra den andre siden av Antarktis, syd for Australia. Fotoet har altså ingen ting over hode å gjøre med teksten i oppslaget i Aftenposten, som handler om kalde og varme temperaturrekorder i Antarktis!
Montasjen av pingvinene på isen er et falskneri åpenbart for dem som vet at pingviner ikke kan fly. På land unngår Adeliepingvinen is hvis mulig, og de er til daglig i havet for å hente seg mat. At grønne NGOer i USA driver med slikt bedrageri har vært kjent lenge, dette er ikke den første falske fotomontasjen, i en hverdag hvor aktivistene også produserer sine egne falske dokumenter når det man får tak i fra den andre siden ved identitetstyveri ikke er sexy nok.
Den omtalte temperaturrekorden er forøvrig ikke ny, den er fra 2015 og ble registrert i et område med sterk føhnvind – noe avisen greier å formidle. At rekorden ingen ting har å gjøre med menneskeskapte klimaendringer, eller klimaendringer generelt, det er vanskeligere å få øye på i teksten. At rekorden kommer fra et område som geografisk ikke er vesentlig nærmere det sentrale Antarktis enn Oslo er i forhold til det sentrale Arktis, se det utelater avisen å formidle.
Også teksten har faktafeil
Vanligvis er fotoene korrekte, mens de falske nyhetene er i teksten, men dette oppslaget har falske nyheter både i pose og sekk. Avslutningsvis forteller avisen oss: «Ifølge rapporten stiger temperaturen på den antarktiske halvøy raskere enn de fleste andre steder på kloden – med nesten tre grader på 50 år.»
Det er isolert sett korrekt at denne halvøya med sin vulkanske aktivitet har opplevt en midlertidig oppvarming i en kortere epoke. Men at det i dette årtusenet ikke har blitt varmere i Vest-Antarktis på denne halvøya, se det, det greier ikke avisen å formidle til sine leser, selv om «Nature» har beskrevet forskningen.
Holdningen litt for mange steder later til å være at alt som kan manipuleres vil bli manipulert for å selge budskapet. Man trenger ikke gå lenger enn til Bergsmarks analyse i går av John Cooks 97%-konsensus-manipulasjon for å finne ett av de grovere tilfellene.
.
