Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 135, av Ole Henrik Ellestad
Klima- og miljøminister Trine Sundtoft uttalte på NRK sist uke at avtalen i Paris var historisk. Kostbare avtaler uten virkning har politikere signert ofte. Og avtalene om klorfluorkarbonene og ozon, delvis sur nedbør, en rekke helsepolitiske spørsmål og kosthold har også hatt sviktende vitenskapelig fundament. Men kombinasjonen av kostnader og manglende vitenskap er nok historisk.
Politikere, media og øvrige impliserte smiler og vinker og hevder at avtalen vil redde kloden. USAs president Nixon smilte og vinket også – nærmest triumferende – fra helikopter til folket da han forlot Det hvite hus etter å ha blitt tvunget til å trekke seg. Politikk er også et skuespill, ikke dårlig utført av den senere president, B-skuespilleren Ronald Reagan, og mange politikere og klimaaktører.
Det største narrespillet er knyttet til det vitenskapelige grunnlaget. Etter 19 år med utflating av global middeltemperatur har det før Parismøtet vært en kampanje fra IPCC-leirens forskere med romslig spalteplass i media, og uten adgang til saklige motforestillinger med budskap om at 2014 og nå 2015 er de varmeste årene på kloden, og at utflatingen har opphørt. Langt mer diskret tilføyes sporadisk at det gjelder moderne målinger som i realiteten bare går 150 år tilbake – fra slutten på Lille istid. Neppe en naturlig referanse.
Men la oss nå se på hvordan målingene fremstår i et diagram. Endringene siden 1982 er omtrent som i tilsvarende varmeperiode i 1920-40 og 1860-80. Så intet unikt med det, men det nevnes ikke i likhet med en ønsket og forventet oppvarming etter Lille istid. I figuren er år med varm El Niño i Stillhavet i rødt, kald La Niña i blått og den nøytrale fase i grått. IPCC-støttende forskere har i alle år gjort et stort nummer av de varmeste årene som skal bekrefte CO2s effekt. Først i de senere år ar det blitt tilføyd, dog i dempet form, effekten av El Niño.
Figuren viser at det er skremselspropaganda. For etter sterke El Niño kommer kalde La Niña. Og dette jevner ut temperaturen. Det er intet i figuren som ikke tilsier en fortsatt temperaturutflating etter neste La Nina.
Er det noe spesielt? Selvfølgelig ikke. Kloden blir ikke varmere av at varmt vann strømmer tilbake over kaldt vann (El Niño). Fysikken bak viser at opp til 10C varmere havoverflate i enorme havområder gir en markant økt utstråling og tilhørende varmetap. El Niño er energimessig en enorm skorstein i det østlige Stillehav. Kloden avkjøles, mens termometrene på overflaten viser økning.
Gitt temperatur er et snitt av daglige minimums- og maksimumstemperaturer ved utvalgte stasjoner. Åpenbart influert av urban påvirkning fra menneskenes konstruksjoner (UHI). IPCC har bare ubetydelige korreksjoner. Stasjoner i USA som tilfredsstiller World Meteorological Organizations nye krav fra 2010, har, når også flyplasser utelukkes, bare 40 % av økningen regnet for samtlige stasjoner (A. Watts et al. 2012). Amerikanske NOAA har oppjustert målingene i avsidesliggende stasjoner til nivået for stasjoner påvirket av UHI-effekt – verdier som IPCC-leiren benytter.
Men hvor er grunnlaget for alarmen når man inkluderer følgende kjensgjerninger om temperaturen:
A) liten økning i tropisk sektor, litt mer på sydlig halvkule (hav), svak avkjøling i Antarktis, mesteparten i nordlig sektor og Arktis.
B) Økningen er størst om natten (minimumstemperatur).
C) Økningen om vinteren er vesentlig større enn om sommeren.
D) økningen siste 150 år på 0.6-0.8 C er godt innenfor historiske variasjoner etter siste istid og 2-3 C lavere enn under Holocenoptimum på flere tusen år da Norge var uten isbreer.
E) høyereliggende strøk får en temperatur som de tidligere hadde 120m lavere.
F) Satellitter og radiosonder måler vesentlig lavere økning oppe i troposfæren enn bakkemålinger. Men drivhuseffekten skal ha større effekt oppe i atmosfæren enn ved bakken (som har målefeil).
I sum betyr dette at oppvarmingen skjer på kaldere steder og tider og at drivhuseffekten er liten. IPCC-støttende forskere, media og politikere får dette likevel til å være alarmerende.
