Positivt med CO2-utslipp for livet på jorda

Vi ser i dag på en oppsummerende forskningsrapport fra Dr. Patrick Moore, med den opplysende tittelen «The Positive Impact Of Human CO₂ Emissions On The Survival Of Life On Earth.» Avslutningsvis sammenligner vi disse kjente faktaene med et grelt eksempel på grønn journalistikk fra en avis som tidligere hadde solid bakgrunn for egne meninger.

Sammendraget fra rapporten er som følger
Denne studien ser på de positive miljøeffekter av karbondioksid (CO₂), et tema som har vært godt etablert i den vitenskapelige litteraturen, men som altfor ofte ignoreres i dagens diskusjoner om klimapolitikk.

Alt liv er karbonbasert og den primære karbonkilden er CO₂ i den globale atmosfæren.

Så sent som 18.000 år siden, på høyden av den siste store istid, falt CO₂ til sitt laveste kjente (atmosfæriske) nivå i historien ved 180 ppm (0,018%), lavt nok til å hemme plantevekst. Dette er bare 30 ppm over et nivå som ville resultere i plantedød på grunn av CO₂-mangel.

Det er beregnet at hvis nedgangen i CO₂-nivået ville fortsette i samme takt som skjedd i de siste 140 millioner år, så ville livet på jorda begynne å dø ut så snart som to millioner år fra nå og vil sakte gå til grunne nesten utelukkende fordi karbon går tapt ved avsetning til sedimenter på dype havbunner.

Forbrenning av fossilt brensel til energi til å drive den menneskelige sivilisasjon har snudd den nedadgående trenden i CO₂ og lover å bringe den tilbake til nivåer som trolig vil skape en betydelig økning i plantenes veksttakt og biomasse, inkludert våre avlinger og trær.

Menneskelige utslipp av CO₂ har gjenopprettet en balanse til det globale karbonkretsløpet, og dermed sikret langsiktig videreføring av livet på jorda.

Dette ekstremt positive aspektet av menneskelige CO₂-utslipp må veies opp mot den ubeviste hypotesen om at menneskelige CO₂-utslipp vil føre til en katastrofal oppvarming av klimaet i årene som kommer.

Den ensidige politiske behandlingen av CO₂ som en forurensning som bør reduseres radikalt må bli korrigert i lys av udiskutable vitenskapelige bevis for at CO₂ er nødvendig for livet på jorda.

En lett forståelig rapport som bør leses!
Selve rapporten som er skrevet i et lett forståelig språk kan du finne her.  Den er delt inn i følgende kapitler og det anbefales å lese alt sammen, selv om den opplyste leser kjenner til mye av dette fra før:
CO₂ens historie i den globale atmosfæren
Fordelingen av karbon i dag
Høyere CO₂-konsentrasjoner vil øke plantenes veksttakt og biomasse

Denne figuren står på side 13 og er hentet fra Nikolov og Zeller 2011. Som man vil se har det over de siste 50 milli-oner år vært en klar kjølende trend, man må over 600 millioner år tilbake for å finne sammenlignbare tempera-turer med den siste millionen år, som er preget av en rekke istider av ca 100 000 års lengde bare avbrutt av korte mellomistider på ca 10 000 år.

Pussig nok vil tilhengerne av den CO₂-drevne menneske-skapte katastrofale globale oppvarming (som fortsatt ikke kan observeres noe sted) bare snakke om temperaturen de siste 100-200 år. Man ser lett hvor ubetydelig siste 100 års netto oppvarming på 0,5 grader er i den store sammenheng.

Journalistikk fra det grønne alternative universet
I Aftenposten befinner de ansatte seg i en annen virkelighet, som vist i dette oppslaget av Arild Færaas hvor han har funnet likesinnede forskere som ignorerer fotosyntesen som er naturens egen CSS-teknologi hvor atmosfærisk CO₂  fortæres av plantene som gir oss oksygen. I dette alternative universet synes man ikke de geologiske prosess-ene som avsetter CO₂ til sedimenter på havbunnen går tilstrekkelig raskt, noe som har ført til mange nye men relativt lite bærekraftige arbeidsplasser hvor man jobber med å fjerne mangelvaren CO₂ fra atmosfæren for å gjemme den et sted den ikke kan bli brukt som plantemat. Sedimentene på havbunnen blir som kjent til bergarter som basalt, kalkstein og marmor, men her skriver Færaas om hvordan man skal pumpe CO₂ ned i en vulkansk aktiv berggrunn. Han er nærmest ekstatisk i sin begeistring over at prosjektet skal oppskaleres til hele 10.000 tonn i året, men nevner hverken at Islands befolkning årlig puster ut ca 165 000 tonn CO₂, eller at den vulkanske berggrunnen på Island lekker ut enorme mengder av både CO₂ og SO₂ hvert eneste år, selv uten at det skjer vulkanske utbrudd.

Tatt i betraktning at den beskrevne prosessen bidrar i en viss grad til å utslette alt liv på jorden 2 millioner år fra nå, så er det vanskelig å fatte både logikken og odbruken i Færaas oppslag. Men dette er klimajournalistikk, da gjelder helt andre regler enn de normale.

Det er vår i Arktis
Figuren over global temperatur vist lengre opp illustrerer også hvor useriøst det blir med spådommer om ekstreme temperaturer basert på været i enkelte måneder, men vi er nå kommet inn i den korte varme sesongen hvor det er plussgrader i Arktis. Tilstrekkelig mange plussgrader fører som kjent til at snø og is smelter, og dermed får vi en ny runde med spådommer om det isfrie Arktis, her er Aftenposten bare en av svært mange som har tråkket i salaten med journalistikk som i beste fall er tendensiøs. Også NRK pøser på med de samme håpløshetene. Selv John Kerry som har vært innom Blomstrandbreen på Svalbard later ifølge NRK til å forveksle vår i Arktis og sykliske variasjoner med klimaendringer.

Blomstrandbreen er en av de mange isbreene på Svalbard som vokser og minker i takt med den kjente issyklusen i  Arktis. Propagandistene viser oss derfor gjerne fotoer av isbreen fra rundt 1920, før den forrige varmeperioden, sammen med dagens fotoer. Men vi får pussig nok aldri se fotoene fra rundt 1940, fra avslutningen av den forrige varmeperioden i Arktis.

Det isfrie Arktis – nok en gang
Mange andre har nå i juni resirkulert dette oppspinnet som i stor grad har sitt opphav fra professor Peter Wadhams, som gjentatte ganger før har spådd om det isfrie Arktis, i tillegg til at han har lansert sin personlige mord-konspirasjonsteori hvor han påstår at noen prøver å ta livet av ham selv og andre klimaforskere.

Avslutningsvis finner vi det treffende å resirkulere denne karikaturen fra JOSH, av ham selv dedikert til Monbiot i The Guardian og av oss dedikert til Monbiots mange likesinnede grønne aktivister blant norske journalister som til stadighet bare bringer til torgs oppspinn uten noen vitenskapelig forankring.