Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Av Martin Hovland, Dr. philos (Leder for Klimarealistenes vitenskapelige råd, KVR)
Klimarealistenes Vitenskapelige Råd (KVR) har vært utsatt for gjentatte angrep i kronikker og kommentarer i Aftenposten etter Carl I. Hagens utspill 11. januar, men avisens debattleder Tornes har nektet rådets leder Martin Hovland (fotoet) tilsvarsrett, formodentlig for å unngå å legitimere dette rådet. Formelt nektes det fordi KR ved vår leder Trygve Eklund har fått et tilsvar. Følgende tekst er tilsvaret Aftenposten avslo (Denne ingressen er forfattet av redaktør Aaslid).
Professorene Tallaksen, Lacasce, Stordal, Etzelmüeller og Stenseth angriper Carl I. Hagen den 16. januar. Hagen tror ikke på farlige menneskeskapte klimaendringer.
En rekke studier de senere år har påpekt at en dobling av CO2-innholdet i atmosfæren kan lede til en oppvarming på 1- 1,2 °C. Dette gir liten grunn til bekymring.
IPCCs påstander om 1,5-4,5 °C, hviler på antakelsen om at en liten økning i temperatur som følge av litt mer CO2, fører til en mye større økning av temperaturen som følge av ekstra vanndamp i atmosfæren. De baserer seg på at vanndamp er den mest effektive drivhusgassen i atmosfæren og at ekstra vanndamp ikke lager skyer, som da i tilfelle vil dempe drivhuseffekten ved at mer solenergi blir reflektert tilbake til verdensrommet.
Det er tre meget alvorlige mangler ved denne forståelsen av atmosfæren – som for øvrig er innbakt i alle de 114 klimamodellene som IPCC benytter.
For det første viser ikke målinger i atmosfæren noen økning i vanndamp. For det andre viser mer enn 28 millioner værballongmålinger, ingen oppvarming i troposfæren, der den ekstra vanndampen skulle gjort seg gjeldende. For det tredje sier IPCC selv at den store ukjente faktoren i klimamodellene er graden av skydannelse på jorda. Dette har store konsekvenser for den andelen av solenergi som faktisk når ned til jordoverflaten/havet. I følge IPCCs egne tall er usikkerheten i strålingsbudsjettet som følge av manglende kontroll med skyene, mer enn hundre ganger større enn det pådraget som ekstra CO2 evt. gir. Modellene gir altså et anslag for framtidig gjennomsnittstemperatur på Jorda, med et absurd usikkerhetsområde rundt anslaget. Men, denne usikkerheten sies det ingen ting om.
Som nevnt er vanndamp den mest effektive drivhusgassen i atmosfæren. Vann har et absorpsjonsområde for varmestråling som til dels overlapper de bølgelengder der CO2 evner å utveksle strålingsenergi. Alle legemer stråler varmestråling på en bølgelengde som sier noe om hvor varmt legemet er. Bølgelengden for den varmestråling der CO2 er mest aktiv som drivhusgass, tilsvarer en temperatur på ca minus 80 °C.
Det beste stedet for å teste CO2s drivhuseffekt er derfor Sydpolen, der en om vinteren lett kommer under minus 60 °C – og der mengden vanndamp som kunne konkurrere med CO2 om de samme bølgelengdene av varmestråling, er forsvinnende liten. Ser en noen økning i vintertemperaturene i Antarktis? Svaret er nei! Antarktis har i alle årene klimadebatten har rast, vist en svak nedkjølende tendens.
Dette har lenge vært et så stort problem for IPCC at en artikkel med hovedforfatter Eric Steig, for noen år siden prydet forsiden av det prestisjetunge tidsskriftet; Nature. Varmen i Antarktis var funnet! Dessverre viste artikkelen seg å være befengt med en masse feil og den ble tilbakevist. Den eneste delen av Antarktis som viste en svak oppvarming, var den lange, vulkanske halvøya som peker mot Sør Amerika. Resten av kontinentets avkjøling mer enn kompenserte for denne oppvarmingen.
Martin Hovland, Dr. philos (Leder for Klimarealistenes vitenskapelige råd, KVR);
Stein Bergsmark, Cand real (KVR);
Eigil Friis-Christensen, Prof. em. (KVR);
Ole Henrik Ellestad, Prof. (KVR);
Jens Morten Hansen, Prof. (KVR);
Rögnvaldur Hannesson, Prof. (KVR);
Göran Henriksson, PhD (KVR);
Ole Humlum, Prof. (KVR);
Hans Konrad Johnsen, Dr. ing. (KVR);
Claes Johnson, Prof. (KVR);
Morten Jødal, Cand real (KVR);
Nils Axel Mörner, Prof. (KVR);
Jan-Erik Solheim, Prof. em. (KVR);
Kjell Stordahl, Dr. philos (KVR).
