Råeste faktafeil i Aftenposten om klimaet

Klimaforsker Rasmus Benestad og hans formidler Ole Mathismoen opptrer sammen i nettutgaven av Aftenposten 8. mai og det er mye rart som står på trykk her. Dette står fjernt fra det man før betegnet som journalistikk. La oss se på faktafeilene som med avisens egen ordbruk er de råeste man har sett på lenge i Aftenposten.

Fjoråret ble rekordvarmt
Joda, Benestad åpner friskt med sin påstand om rekordvarme, med et fjorår som ifølge satellittmålt temperatur var det tredje varmeste etter 1979. Figuren til venstre viser dette klart med data fra RSS.
En lengre forklaring finner man fra professor Jan-Erik Solheim i Klimanytt 140, eller hos en kollega av Mathismoen, som er kjent for sin gravende og kritiske klimajournalistikk og som forøvrig har denne treffende kommentaren til påstanden om rekordvarmen i året 2015:

Whoever makes this claim will be an idiot, a liar, a charlatan
James Delingpole

Rekorder er faktisk en egen vitenskap
Benestad (foto fra Aftenposten-oppslaget, fotografen er Ole Mathismoen) fortsetter med å mene at «rekorder er faktisk en egen vitenskap».
Det er korrekt at det er en egen «vitenskap» å få frem rekorder i temperaturdata som ikke viser noen underliggende oppvarmingstrend. Vi har skrevet om dette før, en trist dag og ikke minst om jukstering. Se også en objektiv analyse fra Judith Curry her. Professor Ole Humlum har også vært innom dette fenomenet, som oppstår når NASA-Giss justerer gamle temperaturer i ettertid. Da får man administrativt menneskeskapt klimaendring.

Enorme temperaturhopp?
Benestad fortsetter i samme stil med «Temperaturhoppene i februar, mars og april i år er enorme.». Leserne får selv vurd-ere graden av enormhet i endringene som måles i hundredeler av en grad (opp i februar til den eneste påvisbare rekorden her, men faktisk ned i både mars og april måned som vist i figuren!) finner man kommentert av Dr. Roy Spencer her, som tørt bemerker at han forventer at nedkjølingen de siste to månedene vil fortsette ut året, stimulert av en La Nina i løpet av sommeren.

Benestad fortsetter med å hevde at «Den globale temperaturen har aldri økt så mye så raskt.» Nei, den har ikke det. Ikke siden det rekordvarme 1998 som også vises på figuren over. Her har noen svært selektiv hukommelse.

Og årsaken er?
Årsaken tilskrives som vanlig den globale oppvarmingen, Problemet her er at FNs klimapanel i siste hovedrapport ikke hevdet at det lengre foreligger noen signifikant global oppvarming: «As one example, the rate of warming over the past 15 years (1998–2012; 0.05 [–0.05 to +0.15] °C per decade is smaller than the rate calculated since 1951 (1951–2012; 0.12 [0.08 to 0.14] °C per decade)» Den gjenværende oppvarmingen er mindre enn usikkerheten i målingene, og er derfor ikke signifikant. Det var for klimapanelets støttespiller Dr. Phil Jones opplagt allerede i 2010 at det ikke hadde vært noen signifikant global oppvarming på 15 år. Han viste da til en flat trendlinje over lang tid hvor endringene var mindre enn usikkerheten i målingene, ikke ulikt den flate trenden vist i figuren her basert på Ross McKitricks analyse i neste avsnitt..

Det avgjørende er hva man måler, hvor man måler og tids-epoken som brukes. Denne 2014-rapporten fra professor Ross McKitrick analyserer 3 datasett og påpeker et opphør i signifikant oppvarming over 16–26 år i lavere troposfære (UAH/RSS) og over 19 år målt på bakken (HadCRUT4).

Her må det legges til at man innen statistisk analyse er nøye med å ikke konstruere trendlinjer som startes eller avsluttes i år med ekstreme utslag, som i rekordår for El Nino eller La Nina. Man må derfor vente til den kommende kjølende La Ninaen er over (El Ninoen Mathismoen refererer til er allerede avgått ved døden) før man kan fastslå om den flate trenden (blant forskere kjent som «The Hiatus» eller pausen) som FNs klimapanel har identifisert, er erstattet med noe annet eller fortsetter som før.

Benestad må eventuelt ha glemt at det er forskjell på hva klimapanelets forskere beskriver i WG1 og det bearbeid-ede  og politiserte sammendraget som senere fremlegges for politikerne. Her er en analyse som viser den Orwellianske behandlingen av faktaene på den lange veien fra vitenskapen til politikken.

Den globale oppvarmingen er skyldig
Her kommer Mathismoen inn med sitt journalistiske halmstrå i form av referansen til «det pågående værfenomenet El Niño», før oppslaget redigeres og vinkles slik at leserne ikke skal være i den minste tvil om at den ikke observerbare globale oppvarmingen er skyldig.

Men mens andre vitenskapsmenn påpeker at dette er et værfenomen, en varmeutveksling mellom hav og atmosfære som hverken gjør planeten varmere eller har noe med den menneskeskapte globale oppvarming å gjøre, så er ikke Benestad i tvil: Den globale oppvarmingen har skutt fart.

Igjen kan Aftenpostens lesere glede seg over at Rasmus Benestad og Ole Mathismoen kan fortelle oss at FNs Klimapanel tar feil når deres nestleder her sier følgende:

There is no conclusive evidence that the occurrence of El Nino (frequency and intensity) is influenced by climate change.
Prof. Dr. FredolinTangang, IPCC Vice-chairperson (2008–2015)

Og som Dr. Roy Spencer påpekte lengre opp – den globale oppvarmingen har skutt fart nedover! Og skal derfor i all normal språkbruk omtales som nedkjøling.

Men i klimavitenskapen slik den praktiseres av Benestad og i klimajournalistikken slik den praktiseres av Mathismoen gjelder det tilsynelatende andre regler.

Nettsideredaksjonen beklager
I dette oppslaget kom vi beklageligvis i skade for å skrive at Arild Færaas var journalisten som hadde skrevet det omtalte innslaget i Aftenposten, som i deres nettutgave er datert «8.mai 19,22, omarbeidet 21.23». Journalistens navn er nå rettet til Ole Mathismoen og en beklagelse er sendt Færaas pr epost.