Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi ser på solaktiviteten i mars måned, med data hentet fra Die Kalte Sonne, nettsiden til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Mars utmerket seg med svært lav solaktivitet, noe som vil være normalen i resten av denne syklusen før neste syklus starter sommer eller tidlig høst 2021.
Svært svak sol i mars
Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i mars 17,7 som bare er 35% av det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 100. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Det var hele 16 dager i mars uten en eneste solflekk.
Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye solsyklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.
Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.
Akkumulerte solflekkavvik
Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på denne figuren, under til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 94 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.
Anomaliene summerer seg til minus 3900.
Hva indikerer informasjonen over?
Våre venner i Tyskland har tatt fram en figur hvor solflekktallene er glattet i grupper på 4 solsykluser, slik at vi kan få et klarere bilde av solaktiviteten.
Figuren til venstre viser helt til venstre en flik av det lange Maunder-minimumet på bunnen av Den Lille Istid (1645-1715), samt Dalton-minimumet under Napoleonskrigene og det mindre Spörer-minimumet for litt over 100 år siden. Som man ser har solaktiviteten vært sterkt nedadgående i mer enn 20 år, fra en historisk topp i 1991 (man må ca 8000 år tilbake for å finne tilsvarende sterk solaktivitet).
Man vet at det er en forsinkelse på ca 12 år før man ser effekten på temperaturene i vår atmosfære. Og man vet at El Ninjo – den sterke energiutvekslingen mellom hav og atmosfære kan overskygge effekten av solaktiviten.Man vet også at det er betydelige regionale variasjoner for hvordan klimaet påvirkes, slik at beregning av globale gjennomsnitt langt på vei blir meningsløse. Men hovedtrenden for de neste tiårene er klar, det går med stor sannsynlighet mot kjøligere tider.
Den kollapsende klimaboblen
Dette betyr at vi de neste 2-3 årene kan få en sterkere temperaturnedgang enn vi hadde etter forrige sterke El Ninjo i 1998. For en grundig gjennomgang av hva vi kan ha i vente vises til denne analysen fra Dr. Norman Page, som ble publisert i februar. Han indikerer i sin konklusjon av klimaboblen som er bygd opp av IPCC-leiren går mot en total kollaps rundt 2021 hvor det grunnet en klarere nedkjøling kan bli umulig å forsvare dagens klimapolitikk bygd på paradigmet om den CO2-drevne globale oppvarming.
Allerede i dag ser man tendenser til at klimaboblen er i ferd med å sprekke i USA.
