Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 170, av Ole Henrik Ellestad
CO2-utslipp fra kull eller naturgass påvirker ikke klimaet nevneverdig, viser historiske data. Vanndamp er «drivhus-gassen» som dominerer vårt klima. Den overskygger svake bidrag fra CO2 og metan. Men det er utvilsomt naturgass som gir minst utslipp av CO2 (rundt halvparten) og forurensninger ut i fra veletablert kunnskap om forbrenning og prosess-anlegg. Men Aftenpostens journalister tukler det til og forvirrer leserne ved å «synse» om udokumenterte lekkasjer og irrelevant informasjon. Åpenbart for å prøve å ramme en akseptert og viktig del av norsk petroleumsindustri.
Søndag 25.9 hadde Aftenpostens journalister Arild Færaas og Roar Østgårdgjelten et tosiders oppslag om at «olje og gasslobbyen hevder at gass er dobbelt så bra som kull.” Men hvor er bevisene? Journalistene benytter vanlig opplegg ved å sitere eksperter som generaliserer, siterer irrelevant informasjon og sår tvil ved hentydninger uten håndfaste argumenter. Muligheter for lekkasjer av metan er «synderen». Heikki Holmås og IPCC-tilhengerne trer støttende til i hovedoppslaget i oppfølgingen (27.5), mens Klimadirektør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje får noen få linjer til korrigerende faktainformasjon. Slik er Aftenpostens regi.
Blindheim følger opp med ytterligere informasjon i et separat, beskjedent innlegg. Bevisene er jo velkjente.
Naturgass frigjør betydelige varmemengder gjennom forbrenningen som gir både CO2 og vanndamp, Kullforbrenning gir bare CO2. De grunnleggende forhold om bruk av naturgass har vært velkjent veldig lenge. Effekten varierer med type kull, om spillvarmen benyttes (varmekraftverk) i tillegg til elproduksjon, renseteknologi, energi ved utvinning og transport mm. Generelt er naturgass dobbelt så «utslippseffektivt» mhp. CO2 som kull. Variasjoner rundt dette endrer ikke hoved-konklusjonen. Naturgass utvinnes effektivt og produseres og benyttes i et lukket system med lite utslipp. Forholdene på norsk sokkel er velkjente og dokumenterte på vanlig vis for produksjonssystemer slik Blindheim omtaler.
Kraftverk er energiproduksjon i lukkede systemer i prosessanlegg. Da er journalistenes videreformidling av informasjon om mulige diffuse utslipp av gass til husholdning i Bostonområdet irrelevant. Skal man vurdere bruk i husholdningen separat er gass øredøvende mer energieffektivt enn lokal kullforbrenning – det gjelder ved også for den saks skyld. For ikke å snakke om en bedre miljøfaktor.
Et annet poeng er selvfølgelig de moderne utvinningsmetoder basert på «fracking». Her vil nok muligheten for diffuse utslipp være annerledes enn ved utvinning fra reservoar. Men det bekymrer åpenbart ikke Obama og hans administrasjon som rapporterer bedre utslippsstall for USA ved overgang til gass.
Det er verd å merke seg at alle selskaper som produserer, selger eller kjøper gass, er opptatt av at deres råvare ikke forsvinner. Således legges det kontinuerlig ned mye arbeid for å minimalisere lekkasjer. Sikkerhetsaspektet er en viktig drivkraft for å minimalisere lekkasjene ytterligere, kanskje den viktigste. Og fakling av eventuelle gassutslipp ved olje- og gassproduksjon er velkjent.
Metan finnes i konsentrasjoner i atmosfæren på et par milliontedeler (ppm, øverste kurve, nederst årlige endringer). Dette er forsvinnende lite sammenlignet med CO2 . Effekten av og frykten for metan er således overdrevet. Metan er aktivt i den infrarøde del av spekteret. Men i vår atmosfære absorberer metan stråling i områder der vanndamp allerede absorberer all stråling. Det er ikke noe stråling igjen til metan. Oppe i atmosfæren inngår den i det atmosfæriske system og med bedre evne til å sende ut stråling enn CO2.
La meg omtale følgende enda en gang: Det var bagatellmessig økning i CO2 under oppvarmings-perioden 1920-40. Da CO2 begynte å stige betydelig etter krigen sank temperaturen og begynte først å stige i slutten av 1970-årene. Da kan ikke CO2 dominere klimaet. Det må være noe annet som dominerer, sa verdens ledende klimatolog i siste halvdel av 1900-tallet, Hubert Lamb som var skeptiker til sin død i 1997.
Men slike fakta influerer ikke på Aftenposten som har forlatt sin tidligere policy om å presentere fakta, og istedet følger sin agenda som tar sikte på å markedsføre IPCCs teorier. Aftenpostens journalistiske etikk har gjennom flere tiår endret seg mer enn klimaet.
