Styrken og skadeomfanget fra globale orkaner er nedadgående

Støtt oss ved å dele:

Klimanytt 203, forfattet av Kjell Stordahl

IPCC konkluderte i sin ekstremværrapport i 2012 at naturlige variasjoner ville dominere klima de neste 20-30 år. IPCC har i de senere rapporter dementert mange av de tidligere alarmerende effekter tillagt varmeperioden siste 35 år. Orkaner i Karibhavet har alltid eksistert og fått store medieoppslag, men er ikke overrepresentert i varmeperioder.

Orkanen Harvey som har gått inn over Texas aktualiserer klimadebatten. Nå viser det seg at den er nedgradert fra kategori 5 (mer enn 245 km/t) til kategori 1 (117 – 153 km/t) på Safir-Simpson-skalaen, når den nå er gått inn over land.

Safir-Simpson-skalaen graderer styrken på lavtrykk som ordinært lavtrykk (under 63 km/t), storm (63 – 117 km/t) og i orkaner av kategori 1 – 5 som nevnt over.

Ryan N. Maue publiserte i 2011 artikkelen «Recently historical low global tropical cyclone activity» Her er det utarbeidet en detaljert analyse av akkumulert orkanenergi basert på vindhastighet og varighet for globale tropiske orkaner (orkaner, sykloner, taifuner) i perioden 1970 – 2011 for nordlige og sydlige halvkule og globalt.

Figuren viser at akkumulert orkanenergi var på et høyt nivå i 1992 – 1997, mens nivået var lavere i perioden 1998 – 2011 og at nivået reduserte seg markant de siste årene. FNs klimapanel publiserte også i sin SREX rapport chapter 4 (2012) en analog vurdering.

Ved å sammenligne 10-års perioder fra 1970 til 2010 konstateres at det ikke har vært noen økning i orkanfrekvensen. I samme rapport viste IPCC en figur som viste vær- og klimarelaterte kostnader i milliarder USD (inflasjonsjustert) på verdensbasis. Denne figuren ble dominert av skadene fra orkanen Katrina i 2005. Imidlertid viser den oppdaterte figuren nedenfor analog utvikling for perioden frem til 18. juli 2017, men nå med enda sterkere markant nedgang.

Statistikken viser også at under værfenomenperiodene knyttet til den varme El Niño-fasen som gir seg markant utslag i global middeltemperatur, er det i snitt én orkan årlig som når kysten. Under den kalde La Niña-fasen er det 2.2. Heller ikke tornadoer i USA har slik statistikk.

Denne figuren fra Munich Re, UN, Pielke jr. viser prosentandelen av de globale vær- og klimarelaterte skadekostnader i forhold til globalt bruttonasjonalprodukt (GDP). Utviklingen av disse kostnadene følger da også grovt nedgangen i akkumulert orkanenergi også for de siste årene.

Det er tidligere etablert en myte om at antall orkaner, vindkraften i dem eller skadeomfanget av orkaner (dvs. orkaner, sykloner, taifuner) på verdensbasis er økende og at skadeomfanget også er økende. Dette er altså ikke riktig.

 

Støtt oss ved å dele: