Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad og Martin Hovland
Dette er en kommentar til en tekst fra forfatter Freddy Fjellheim, av 6. august, i Aftenposten med overskriften «Gjør klimakrisens fakta oss så passive og sløve at vi er i ferd med å gi opp våre barns fremtid.» Som vanlig ville ikke Aftenposten trykke noe som motsier innlegg fra aktører i IPCC-leiren. Ellestad (høyre foto) er tidligere forskningsdirektør og professor. Hovland er sjefsforsker og leder av Klimarealistenes vitenskapelige råd.
Drivhuseffekten er langt fra vitenskapelig forstått. Flere teorier har vesentlig bedre overensstemmelse med observasjoner enn IPCCs CO2-teori. Likevel er det under IPCCs 30-årige klimaregime blitt fremstilt som avgjort, og debatten er dreiet mot alarmerende effekter (og tiltak). Forfatter Freddy Fjellheim uttrykker i sin kronikk 6. august sin «diagnose» om klimaendringene som «fortvilende og livstruende naturhendelser» og «ufattelige utryddelser av mennesker (og øvrig liv)» basert på «miljøbevegelsens faktafremstilling». Når folk ikke skjønner «sannhetene» må det pedagogikk og psykologi til.
Men «diagnosen» er ikke realitetene ifølge offentlige statistikker og historiske data, ei heller IPCCs senere rapporter. Data viser at det ikke er noen klimakrise i dag. Observasjonene ligger langt innenfor kjente historiske variasjoner i tiden etter siste istid (Holocen). Da var det i Europa og nordlige områder opp til 5 °C varmere. Norge var isbrefritt. Hardangervidda og Valdresflya var dekket med furuskog, og i bjørkebeltet oppunder Jostedalsbreen vokste alm. Ca. en tredel av Grønlandsisen var smeltet. Varmetoppene under Bronsealder, Romertid og Middelalder var samfunnsmessig utviklende og fremgangsrike år. Den anerkjente professor R. Tol publiserte i en metastudie i 2014 at inntil 2.2 °C oppvarming vil være til fordel for fattig og rik på kloden.
En rekke av de regionale klimavariasjoner fremstår som naturlige periodiske fenomener. IPCC selv konkluderer i sine senere rapporter om muligens enda høyere temperaturer i Middelalderen i Europa enn nå. Ingen global økning i tropiske orkaner eller stormer i Nord-Atlanteren, ikke mer tørke globalt, Golfstrømmen vil fortsette, og naturlige variasjoner vil dominere ekstremeffekter de neste 20-30 år. PRIO legger ikke klima til grunn som krigsårsak. Norske statistikker viser ingen økning i ekstremeffekter fra 1991 (Stordahl, Aftenposten). Det dør også langt flere mennesker i kuldeperioder enn i varmeperioder. Havnivåstigningen har vært i snitt 1.9 mm per år siden breene sluttet å øke i 1860 da Den Lille istid sluttet, lenge før CO2 kunne få betydning.
Solforskere publiserer om en uvanlig aktiv sol siste 100 år, et «Grand Maximum» som ikke har vært sterkere på 11 000 år med oppvarming av planeter og måner i vårt solsystem. Isen smelter også på en av Mars sine poler (ikke menneskeskapt). Det er del av en ca. 1000-årssyklus som forklarer de tidligere nevnte varmetopper og som går over i en ny Lille istid.
Det er IPCCs modeller som ligger til grunn for IPCCs «katastrofale» oppvarming. Men i deres rapporter egner ikke beregningene seg for prognoser. Kloden er for kompleks. CO2-effekten er resultat av et programmert valg, og ikke et resultat fra de grunnleggende ligninger for sol, hav og atmosfære. Derfor viser ikke modellene regionale klimavariasjoner. Flere faktorer med effekter på hver mer en 10 x bidrag fra CO2-økning (skyer, varmetransport, vanndamp) kan ikke beregnes godt nok.
Når folk først får øynene opp for dette er det lite grunnlag for å nedlegge nasjonens bærebjelke – oljeindustrien, eller å lage en klimalov. Psykologi og pedagogikk hjelper heller ikke.
