Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Av den samlede energimengden i hav og atmosfære som leveres fra sola befinner ifølge NASA 93 % seg i havet, mens bare 7 % er i atmosfæren. Havet magasinerer varmen fra sola og avgir denne gradvis til lavere atmosfære med vanndampens konveksjon. For å kunne vurdere hvordan klimaet utvikler seg ser vi derfor på den seneste utviklingen i havtemperaturen.
Man har beklageligvis kvalitetsdata for havets temperatur bare fra dette årtusenet, hvor ARGO-bøyene er viktigste komponent i innsamlingen av data. For eldre tider har man kun sporadiske temperaturer fra termometre og ulike former for proxydata i temperaturrekonstruksjoner hvor usikkerheten er betydelig. Temperaturene er samlet inn med flere svært ulike metoder, og i normal vitenskapelig analyse ville man vært varsom med å skjøte sammen disse dataene, men klimaforskning har «utviklet» sine egne metoder. Havet dekker nær 71 % av klodens overflate, og det er anerkjent at observasjoner av havets overflatetemperatur (SST) er av stor betydning, også for temperaturen over land. En vesentlig fordel her er at det er et stabilt H2O-innhold i SST-observasjoner, i motsetning til de store variasjoner man finner ved observasjon av temperaturer i luft.
Av de ulike datasettene for havtemperatur er HadSST3 fra Hadleysenteret ett av de bedre. Figuren her viser anomalier i havtemperaturen til og med februar 2018 og man kan lett se hvordan havets temperatur har utviklet seg siden starten av 2015. Etter El Ninoen som toppet seg i 1.kvartal 2016, kan vi se en klar kjølende trend.
Havtemperaturene har nå sunket under nivået fra før den siste El Nino-episoden. Spesifikt er global og NH SST på sitt laveste siden 3/2014, mens SH and Tropene har laveste SST siden 3/2012. Du finner en grundigere analyse med flere figurer hos Ron Clutz.
Konklusjonen
Det er havtemperaturene som står for den globale oppvarmingen de siste hundre årene. Vi så dette klart med El Nino-fenomenene som toppet seg i 1998 og tidlig i 2016. En tid etter 1998 fikk SST drahjelp av Golfstrømsystemets varmeste fase og et tilsvarende fenomen nord i Stillehavet. Havoverflaten har avgitt betydelige mengder energi til lavere atmosfære, og når denne energien har forlatt atmosfæren vil vi se en kjølende effekt. Etter de varme 1930-årene så vi en relativt klar nedgang i temperaturene.
Vi siterer fra professor Ole Humlums klimarapport for 2017 (redaksjonens oversettelse):
«Det er lærerikt å vurdere variasjonen i årlig endringsrate for atmosfærisk CO2 sammen med globale lufttemperatur og global sjøoverflatetemperatur (figur 16). Alle tre endringer skjer klart i et samspill, men med sjøoverflatens temperatur som styrer global temperatur noen måneder og atmosfærisk CO2-nivå som følger 11–12 måneder bak sjøoverflatens temperatur.»
