Taktisk språkbruk om klima

Klimanytt 210, forfattet av Ole Henrik Ellestad

Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle skrev våren 2012 om klima at vitenskap er bra, men skal det bli politikk av det må det valgstemmer til. Veien over i politikken er kort med taktiske ordvalg, ladede begreper, delvis med ny mening. Det blir propaganda der vitenskapsbegrepet hektes på for å gi tilsynelatende alibi. Utelukkelse av viktig kunnskap følger med, og selv betydelig usikkerhet «fordamper’. Endret språkbruk, sikring av definisjonsmakt, autoritetsbygging, favoriserende medieregi og andre hersketeknikker hører med. Og dette tilpasses utviklingen.

Det startet med menneskeskapt global oppvarming og ble raskt «het klode». Gjennom «tipping point» skulle det gå lukt mot undergangen. Det gjaldt å bryte ned folkeoppfatningen, sogar overbevisende nedfelt i kjente folkesanger som «Millom bakkar og berg», der et av versene lyder: «gjev eg var i eit varmare land». Det vitner om at noen små graders oppvarming kunne trengs høyt mot nord, f.eks. de 4-5 gradene for noen tusen år siden da Norge var isfritt. For det er nå slik på kloden at menneskene i hovedsak bor der det er vesentlig varmere enn i Norge. Eller som ex-Greenpeace-leder Patrick More uttrykte: Det er åpenbart temperaturrelatert at det bare bor ca 36 millioner mennesker i Canada, mens USA har nesten 10 ganger fler. Likevel må man «stabilisere jordas klima» selv om klima alltid har variert.

Fra 1997 flatet klodens middeltemperatur ut (mens IPCC-beregningene viste markant økning). Vips så skiftet man til «klimaforandring». I Dagbladet ble det sogar påstått at klimaskeptikere hadde ødelagt debatten, så man måtte endre ordet. Skiftet ledet til en forsterkning (om mulig) av det utall av allerede lanserte negative effekter forårsaket av global oppvarming. Med temperaturutflatingen vokste bruken av «ekstremeffekter» eksponensielt der alt skulle bli «varmere, våtere, villere». Det var språkbruken som ble «villere». Desidert mest skremmende var jo at Golfstrømmen skulle stoppe opp, havnivåstigning, orkaner og stormer, tørke og flom. Bare stikkord om andre effekter fylte over en A4-side. IPCCs senere dementier i rapportene ble ikke formidlet.

Dermed er det kort vei til «klimakrise»for befolkningen og manglende fremtid for barnebarn. Som om ikke skeptikere vil sine barnebarn vel. Da går det på helsa løs med «klimapsyke – klimaangst» på grensen til traumer. Ifølge omtalen blir barn redde. Åpenbart fordi uansvarlige voksne eller normert skoleundervisning har lagt opp til å skremme dem inn i folden. Barns frykt gjør seg godt i medier og statistikker. Skoleverket holder fremdeles på «Hockeykøllas» historisk flate temperaturnivå før dagens CO2-økning ga «rekordøkning». Selv om «Hockeykølla’ er skandaløs, karakterisert som en skam for vitenskapen, og til slutt i realiteten er dementert. Og Nordpolen skal være isfri fra sommeren 2013 lærer elevene nå, 4 år etter øker ismengden. Likeså er en rekke andre alarmerende forhold blitt dementert

«Klimaflyktninger», 50 millioner ifølge GRID-Arendal, er jo bare en bløff beregnet ut i fra teoretiske betraktninger. Ingen er knyttet til væpnede konflikter ifølge ledende PRIO-forskere. Heller ikke i Sahel ifølge professor Tor A. Benjaminsen som har arbeidet med problemstillingen og derfor har kunnskap, i motsetning til fredsprisens Nobelkomite som var kunnskapsløse i sin begrunnelse for tildelingen til IPCC og Al Gore i 2007. Tørke, flom og stormer er omtrent som før. Det har alltid variert i områder med kritiske klimaforhold.

Blant de mer tekniske begreper er «klimagasser». Det holdt ikke med drivhusgasser fordi folk etterhvert skjønte at virkningen skyldes hindret konveksjon – ikke stråling. Betydningen av de dominerende prosesser knyttet til atmosfæregassene nitrogen, oksygen, vanndamp samt skyer kan man utelate i folkeopplysningens navn. Likeså at den menneskeskapte andel av total CO2-mengde bare utgjør 1-4 %.

Siden dominerende CO2-mengder går ned i havet ble «havforsuring» lansert på bakgrunn av en pH-reduksjon på bare snaut 0.1 enhet fra det basiske referanseområdet 8.2-8.3 med målte verdier uten menneskelig bidrag mellom ca 8.4 og 7.8 pH-enheter og med betydelig usikkerhet fra tidligere metodiske svakheter. Og der døgnvariasjoner på opp til 1.5 enheter måles. Steder der CO2 har piplet opp fra grunnen i lang, lang tid har normalt liv like «rundt hjørnet».

Det «grønne skifte» er nåtidens mantra. Selv kom jeg i 1974 for sent til være med fra starten. Også varmepumpeteknologi for betydelig energieffektivisering kunne vært implementert i omfattende grad i 1980-årene, med de subsidier man i dag har på sol og vindkraft. «Ren energi» da i motsetning til fossil «skitten energi», gjør seg godt. Men anleggsvirksomhet med betydelige naturinngrep, støy og fugledød oppfattes ikke som like rent av Foreningen mot vindmøller og mange naturvernere, heller ikke håndtering av store, kompliserte avfallsmengder fra relativt kortlivet vindmølle- og solpanel-teknologi omtales. «CO2-regnskapet» omtales ikke på samme måte for teknologier IPCC-leiren er positive til.

(red,anm. utvidet avsnitt 2.nov kl 19.17) Da det gikk opp for IPCC-leiren at «skeptiker» var en viktig del av vitenskapen lanserte man «fornekter». Du er en «fornekter» uttalte Al Gore nylig til en journalist som mente at IPCCs konklusjoner kanskje var noe overdrevne. Som om man er fornekter om man ikke godtar motpartens syn? Derfor slår Obamas vitenskapsrådgiver John Holdren i forskning.no 23. oktober et slag for «klimatvilere». De er de farligste fordi de kan virke fornuftige og dermed lettest kan så tvil. At det å forundre seg om ikke IPCC har overdrevet effekten av økt CO2 når deres beregninger ligger langt, langt over observasjonene er farlig for IPCC-leiren – selv om det er det mest sentrale vitenskapelige spørsmål om drivhuseffekten. Det skal, som Gro sa, være «umoralsk å tvile». Og mens en vitenskapelig teori bygges opp ved å begrunne hvorfor man foretrekker et utvalg av publikasjoner med eksperimenter og observasjoner er det «cherry picking» hvis man gjør andre utvalg enn IPCC som ikke begrunner sine valg, men som oftest putter alternative teorier i skuffen uten tilbakemelding slik evalueringen av IPCC i 2010 konkluderte.

Man er «konservativ» om man ikke aksepterer IPCCs teorier fullt og helt. Klimarealistenes medlemmer dekker hele det politiske spektrum fordi man søker å legge vitenskapen til grunn, og stiller seg undrende til den «klimafeterte» James Hansens uttalelse om at: «CO2-problemet kan ikke løses innen kapitalismen». Påfallende nok er han sitert av flere, også FNs avgåtte klimasjef Christina Figueres. For to år siden uttalte hun at vitenskapen var «brutalt ærlig». Sammen med ledende tyske alarmistforskere utbasunerte hun at vi har tre år på oss til å rette opp situasjonen. Sikkert godt kvalitetssikret ved publisering i Dagbladet. Etter 2 år er det faktisk kaldere. Hun og andre mener at offentlig finansiert klimaforskning er objektiv (i motsetning til det norske gallupundersøkelser og en serie av manipulerte miljøsaker viser), mens andre pengekilder eller sogar ubetalt engasjement er besudlet av inhabilitet Og det er «konsensus» og «science settled». Likevel publiseres over 900 vitenskapelige arbeider siste 22 måneder med støtte til skeptiske synspunkter. Menneskeskapt påvirkning begrenses til «støyen» i signalene fra naturlige variasjoner.

Den legendariske kansler Otto von Bismarck uttalte at det lyves aldri mer enn før et valg, under en krig og etter en jakt. I dag ville han føyd til – klima.