Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimakonferansen på Gardermoen 30.-31. august ble en vellykket konferanse med mange deltakere og med svært kunnskapsrike innledere med Nobelprisvinner i fysikk 2022 som kom helt fra California. Hovedstrømsmediene, godt informert om konferansen og dens innhold, glimret stolt med sitt fravær i håp om ha holdt innledernes budskap skjult, i samsvar med regjeringens kampanje om å hindre «desinformasjon».
Det var Klimarealistenes styreleder som holdt innledningsforedraget. Her kommer den delen av foredraget hvor han omtaler Teknisk Ukeblad sitt nitide arbeid for å hindre den minste motforestilling mot det politisk vedtatte narrativet om årsak og tiltak mot klima.
Teknisk Ukeblad, TU, eies likt av fagforeningen NITO og Tekna. NITO har over 112 000 medlemmer med fokus på teknologi, innovasjon, energi, maritim og bygg og energi. Formålet til TU er å være motvekt mot tabloider og drive innovasjon via nyheter og analyser for ingeniører.
Red. Klimarealistene.com
Av Olav Martin Kvalheim
Institutt for kjemi, Universitetet i Bergen
Leder i Klimarealistene
Statlig sensur har også blitt krevd av bidragsytere til magasinet Teknisk Ukeblad (TU), som historisk har vært en viktig informasjonskilde for ingeniører og forskere i Norge. TU har allerede gjennomført knallhard sensur i over et tiår ved å avvise alle bidrag som utfordrer IPCC-narrativet og realismen i regjeringens klimapolitikk, som typisk fokuserer på svært kostbare tiltak som karbonfangst og lagring (CCS). TU har til og med installert algoritmer for å sensurere vekk motstridende kommentarer til deres publiserte artikler. Nylig publiserte de en artikkel om den første lagringen av CO2 fanget ved produksjonsstedet for sement i Brevik, som ligger i Sørøst-Norge. CO2-lagringsreservoaret er i Øygarden, like utenfor Bergen i Vest-Norge. Det var ingen informasjon om kostnaden per tonn CO2 for dette oppdraget i TU-artikkelen, så jeg skrev følgende kommentar:
«Hva er kostnaden per tonn lagret CO2? Som inkluder kostnaden ved fangst, mellomlagring i Brevik, transport til Øygarden og mellomlagring der og så pumping til reservoar. Våger noen å publisere det regnestykket?»
Jeg fikk umiddelbart følgende svar skrevet i rødt:
«Advarsel! Vår tekstanalyse tror din kommentar kan oppfattes feilaktig, for eksempel nedsettende, hatefull eller krenkende. Publiseres kommentaren i sin nåværende form kommer den til å bli flagget for moderering. Er kommentaren da for eksempel nedlatende, hatefull eller krenkende kommer den til å bli slettet.
Tenk gjerne over dine formuleringer, for å sikre at dette ikke er tilfellet, før du publiserer kommentaren.»
Hvor er det hatefulle eller støtende innholdet i denne kommentaren? Er det ordet «våger»? Kanskje det velkjente uttrykket «Hvordan våger du?» hadde passert algoritmen?
Det er skremmende at at selv et teknisk magasin har beveget seg så langt på veien til sensur og politisering av klimadebatten at selv et åpenbart spørsmål om kostnadene ved en svært dyr teknologi for å kutte CO2-utslipp automatisk klassifiseres som potensiell desinformasjon, hatefull eller støtende.
Jeg diskuterte dette problemet med en av deres sjefredaktører, Tormod Haugstad, men, for å bruke et annet velkjent bibelsk uttrykk, han vasket sine hender, argumenterte for at han ikke var ansvarlig for moderering, og pekte i stedet på selskapet som utviklet algoritmen.
Min konklusjon er at TU har definert sin rolle til å være et mikrofonstativ for IPCC og deres tilhengere i klimadebatten. For dem representerer ytringsfrihet i klimadiskursen en trussel som må elimineres for ikke å forvirre leserne med avvikende synspunkter. Utelukkelse av motargumenter fra deres lesere virker å være et akseptert verktøy for å oppnå dette målet.
Derfor må vår kamp for å spre sannferdig informasjon om en klimapolitikk som fører til de-industrialisering og betydelig velferdstap for befolkningen i Europa spres på andre plattformer.
Det er nødvendig for oss å vinne denne informasjonskrigen for å redde europeiske land fra økonomisk ruin. Det er også tydelig at, bortsett fra noen få andre vestlig orienterte land som Canada og Australia, er de europeiske landene de eneste som styres av politikere som er villige til å ødelegge sine egne samfunn for å «redde klimaet».
De gjør dette frivillig ved å forplikte seg til Parisavtalen og stadig øke sine lands CO2-ambisjoner. Det er et paradoks at vestlig orienterte samfunn, med mindre enn 15 % av verdens totale CO2-utslipp, er de eneste landene som har meldt inn bindende forpliktelser til å kutte CO2-utslipp. Men med jevn økning i bruk av kull og tilhørende økning i CO2-utslipp i Kina, India og andre såkalte utviklingsland, vil de globale utslippene fortsette å øke, mens Europas relative andel av globale CO2-utslipp synker, og dermed også effekten av Europas CO2-kutt.
