USA med kvalitetskontroll på klimaindustrien?

Det går mot valg i USA og med demokratenes satsning på klima i valgkampen, blir det nødvendig for president Trump å ta et oppgjør med klimaindustrien. Vi ser i dag på den siste runden med tiltak og skittkastingen og sjikanen mot fysikeren William Happer.

Fysikeren William Happer (se omtale her) sitter i Det nasjonale Sikkerhetsrådet som rådgiver, og er nå ifølge lekkede dokumenter drivkraften i arbeidet med å etablere en kvalitetskontroll for de mange rapportene som publiseres av aktører i den offentlige delen av klimaindustrien. Blant de som deltar i prosessen finner vi Trumps vitenskapsrådgiver Kelvin Droegemeier og NASA-leder Jim Bridenstine.

Happer (Cyrus Fogg Bracket Professor of Physics, Princeton – bakgrunn her) er ikke bare en av USAs mest respekterte fysikere med dyp viten om atmosfæriske forhold, han deltar også i JASON hvor det ypperste av vitenskapskompetanse i USA gir råd til myndighetene vedrørende teknologi og vitenskap relevant i forsvarsspørsmål. Han er uvanlig fritt-talende vedrørende den gjennomkorrupte klimaindustrien. hvor hans vokabular inkluderer hysterikere, fanatikere og klima-mafia.

En kvalitetskontroll etableres

Happers gruppe som formelt skal hete «Presidential Committee on Climate Security» vil ha 12 medlemmer med kompetanse fra naturvitenskap og forsvar. Klimaindustrien har vokst jevnt og trutt de siste 30 årene både i USA og globalt, i takt med de økende skremslene fra FNs klimapanel. Veksten har i stor grad skjedd ved et samrøre mellom svært mange særinteressegrupper, hvor ett av de viktigste elementene har vært en kampanje for å sensurere naturvitere slik at det ikke kommer ut at CO2-hypotesen ikke støttes av troverdig naturvitenskap.

Et annet viktig element har vært en jevn strøm av alarmerende og delvis meningsløse klimarapporter som varsler om alt fra krympende sauer til 50 millioner klimaflyktninger i 2010. Behovet for kvalitetskontroll er åpenbart. Det er politikk hele veien, og reaksjonene på planlegningen av denne komiteen uteble ikke.

Skittkasting fra klimaindustrien

Både New York Times og Aftenposten via NTB reagerte som forventet, med betegnelsen klimafornekter på de som kritiserer klimaindustrien. Siden intensjonen er å sidestille kritikerne med holocaustfornektere, er dette å trå over anstendighetens og ærbarhetens grenser.

Trumps administrasjon har gjort lite for å begrense klimahysteriet, utover å gi NASA og miljøetaten EPA ny og mer profesjonell ledelse som skal refokusere disse etatene på kjerneoppgavene.

Med neste valgkamp som starter nå, og lanseringen av Green New Deal er det klart at klima blir en av de store valgkampsakene i USA.

Det er derfor på tide med litt kvalitetskontroll slik at produsentene av de mange useriøs klimarapportene kan bli grillet av naturvitere.

Klimaindustrien har forberedt seg godt, de har til og med sentralen Silencing Science Tracker som overvåker de minste mottrekk mot det de produserer, en overvåkning som pussig nok ble iverksatt først etter valget av ny president. Her skal alle forsøk på å få den såkalte klimaforskningen til å følge vitenskapelig metode selges som sensur og angrep på vitenskapen.

Klimaforskning ingen akademisk disiplin

NTB-meldingen i Norge inneholder også faktafeil. Oceanografen Kim Cobb, fersk professor ved Georgia Tech, siteres som klimaskeptiker om Happers «feilaktige, uvitenskapelige oppfatninger om klimaforandringer representerer en fare for det amerikanske folk».
Ingen skeptiker vil uttale seg slik. De vil heller ikke uttale, som Cobb gjør her: «Nobody denies that the risks of climate change will accelerate as greenhouse gas emissions accelerate».

Dette er uttalelser som kvalifiserer til å være forfatter for FNs klimapanel, og det er faktisk det hun er, når hun ikke villeder studenter ved Georgia Tech. Karrieremulighetene for denne typen akademikere i USA nå, er litt som skipsoffiserene på Titanics siste reise.

Som avslutning er det greitt å presisere slik Judith Curry gjør i en epost her på WUWT, at det ikke eksisterer noen akademisk disiplin som heter klimaforskning. Man studerer ulike retninger innen fysikk, kjemi, geofag osv. Det er mer enn 20 spesialiseringer som gir spisskompetanse på klimafeltet. Til disse regnes også noen kontrollfag, som matematikk, statistikk og økonomi.

Klimaforsker er mer en hedersbetegnelse de i IPCC-leiren bruker på seg selv og alle som er enige med dem, uansett kvalifikasjoner. Slike klimaforskere har ofte sin spisskompetanse på andre felter, som statsvitenskap. Ingen som kritiserer IPCC-leiren er akseptert som klimaforsker av medlemmene i denne eksklusive og politisk korrekte klubben, og også her er kritikernes kvalifikasjoner uten betydning.

Man forstår etter hvert utmerket godt at en ledende fysiker som Happer til tider karakteriserer en slik ukultur med ord akademikere vanligvis ikke benytter.

Se fersk presseomtale fra USA i American Thinker.