Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 263, forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Det er befriende å høre på foredrag om tolking av observasjoner – ikke tilpassing til det som passer modeller og modellscenarier slik IPCC-leiren etterstreber. Isbjørnforsker Susan Crockford og Great Barrier Reef-forsker Peter Ridd mottok stående ovasjoner for deres vitenskapelige integritet. De ble begge oppsagt fra sine professorater fordi de formidlet hva observasjonene fortalte og ikke sluttet seg til alarmene fra uvitenskapelige modeller.
Dette var var tema for en todagers konferanse i Oslo arrangert av de tre klimaforeningene i Norge, Sverige og Danmark. Programdetaljer finnes her, og foredragene vil bli lagt ut på vårt nettsted. Nærmere 170 deltagere fra 12 land lyttet til forskere som fulgte vitenskapens hovedprinsipp: å ta utgangspunkt i observasjoner og tolke de systematiske historiske mønstre. Ikke først lage en modell som man så søker å tilpasse dataene til, slik IPCC-leiren gjør.
Intet er unikt i dagens klima slik IPCC hevder. Historiske variasjoner gjennom siste mellomistid tegner et klart bilde av betydelige temperaturvariasjoner i regioner, kontinenter og globalt – flere grader høyere enn i dag (Humlum, KN 222). Perioder med høyere temperaturer har tidligere redusert isbreer og havis (KN 96) kraftig og vært gunstige med langt frodigere plante- og dyreliv – også i Sahara. Varmekjære vekster er funnet mye lengre nordover og oppover i høyden.
De varme perioder har vært forbundet med gode levevilkår på kloden. Det er således svært så betegnende at oppvarmingen etter siste lille istid og klimaforbedring under den forrige varmeperioden i 1930-årene (før fossile CO2 -utslipp kunne ha noen betydning) ble betegnet som klimaforbedring av fagfolk såvel som lekfolk. Arktis var omtrent like varm med omtrent like lite is rundt toppunktet 1945 (Connolly, Solheim, Mörner, Lansner, KN 224). Det bygger på mange rapporter om historiske data, men demonstreres også av arkeologiske og biologiske funn – som periodiske variasjoner i fiskebestander (Yndestad).
Men det er krevende å avsløre naturens mysterier. Steder med en beliggenhet eksponert av havet hadde en mer jevnt økende temperaturutvikling, mens innlandet med betydelig skjerming fra haveksponering, viste større periodiske variasjoner (Lansner). Når IPCC justerer sine dataserier for avvikende måleserier, ser det ut som om det er innlandstemperaturene som justeres mest. Denne såkalte «homogeniseringen» («kvalitetssikret» (?) av faktisk.nos journalister!) introduserer således systematiske feil og reduserer usikkerheten kunstig. IPCC benytter 70 % målestasjoner influert av havet og bare 10 % typisk innland, hvilket gir et feilaktig utvalg.
Flere av foredragsholderne kom inn på temperaturer i hav og på land, isforhold, variasjoner i fiske og klima. Det ble spøkt med at torsken var mer intelligent klimaorientert enn IPCC-leirens forskere. For den forflytter seg med havtemperaturen og søker å optimalisere sine muligheter for formering. Slike sykluser er kjent i Barentshavet og er knyttet til Golfstrømmens variasjoner og langsomme strømning der den benytter 3 år langs norskekysten (Yndestad).
Torsken, som andre fiskeslag, følger sine instinkter som er basert på gjenkjenning av naturens forhold. Det er ingen statistiske manipuleringer av data, homogenisering, eller journalistiske omskrivninger. Således er de periodiske variasjonene av fiskebestandene i Golfstrømmens domene såvel som i andre hav-og kystområder (kfr. funn i havsedimenter) sikker dokumentasjon for systematiske havendringer. Dette er liknende resultater som FNs FAO rapporterte i 2001 (KN 180) med periodiske endringer i fiskebestanden rundt omkring i verdenshavene påvirket av bl.a. ulike strømforhold, men upåvirket av CO2-variasjoner.
Golfstrømmen er intet unntak. Den varierer betydelig (KN 217). Havtemperaturer påvirkes, og det er den store drivkraften for isvariasjoner forsterket av lokale forhold som nedbørmønstre som gir endrede ferskvannslag i overflaten som påvirker isdannelsen, solinnstråling mm. Variasjonene kan forklares med ulike forhold. Endring i jordrotasjonen styrker den vest-østgående del av Golfstrømmen mot Portugal mens hovedgrenen nordover inn i Arktis svekkes (Mörner). Figuren viser samsvar mellom endring i jordrotasjon (LOD) og global middeltemperatur (tykk linje, redusert rotasjon gir maksimal temperatur).
Også månen har viktige sykluser (9.3, 18.6 og multipler av disse) som påvirker tidevannsykluser, og dermed den vertikale miksing av vannlagene med tilhørende temperaturendring, og i Golfstrømmens strømningsretning nord-sør (Yndestad). Den bakenforliggende årsak forklares med endrede planetbaner (og måne) som gir endrede gravitasjonskrefter som påvirker månen og solens aktivitet som igjen påvirker jordrotasjon og flere andre parametre (Solheim, Mörner, KN 29).
De ulike mønstrene setter seg sammen til tydelige variasjoner. Ser ikke IPCC-leirens forskere dette? Jo, men norske forskere referer påfallende nok Golfstrøm-målinger kun fra 1996 i Svinøyrenna utenfor Måløy og hevder det er små endringer over tid. Men Yndestad benytter veletablerte målinger fra utenfor Skottland og Kola fra år 1900. Entydige målinger som forklarer varmeperioden i 1930-årene, ‘kulden’ i 1960-årene og dagens varmeperiode med isvariasjoner i Arktis (inklusive Grønland, KN 128). Derfor stemte Norge for å utelate varmeperioden i 1930-årene i FNs 2007-rapport. Og norske medier, politikere og organisasjoner følger opp fortielsen.
Moderne tids oppvarmings- eller avkjølings-perioder, bresmelting, havtemperaturer, havnivåstigning og biologiske endringer er langt fra unike slik IPCC hevder. CO2 og høyere temperaturer stimulerer markant plantevekst (Dahl-Madsen, Jødal, KN 173). Senere års avlinger har vært rekordartede. Med voldsomme forbedringer bak oss med bl.a. oppvarmingen etter Den lille istid blir det selsomt å spå bare elendighet foran oss slik IPCC gjør. Jødals formidling gjennom boken ‘Miljømytene’ gjenspeiler den positive utvikling og miljøorganisasjonenes overdrevne miljøalarmisme.
Går man inn i historiske data og moderne produksjonsdata er det positive forventninger og ingen klimakrise knyttet til mulig fremtidig oppvarming. Tvert i mot, en eventuell klimakrise ligger i den kommende avkjøling fra redusert varmeoverføring fra tropene mot polene såvel som solaktivitet på linje med den kalde Napoleonstiden eller kanskje enda verre – under den kaldeste delen av den lille istid (Humlum, Solheim, Mörner).
Isbjørnbestanden er vokst fra ca 5000 isbjørn ved tellingen i 1961 til mer enn 30 000 isbjørner i Arktis (muligheter for hele 40 000) berettet Susan Crockford. Og de er i godt hold. Denne gunstige utviklingen medførte fjerning i 1996 fra listen over sårbare arter, men igjen vurdert som sårbar i 2006 og oppført på rødlisten til tross for fortsatt markant økning. Som vanlig var det basert på en beregningsmodell som ikke stemmer med foreliggende data, men baserer seg på IPCCs gjetninger om fremtidige forhold.
Great Barrier Reef-forsker Peter Ridd omtalte naturlige variasjoners påvirkning opp gjennom tidene og etablert kunnskap om koraller og revet. Revet påvirkes av en rekke naturlige faktorer, men ingen spesielle faresignaler hverken fra oseanografiske forhold eller forurensning er registrert. Det måles minimale forurensninger ved utløpene på land, revene ligger langt fra land og korallene tåler over 5 C temperaturøkning. Til tross for dette kommer stadig meldinger om krisemaksimering som myndighetene forholder seg til.
De ble begge oppsagt fra sine professorater fordi de formidlet hva observasjonene fortalte og ikke sluttet seg til uvitenskapelige modeller (Se også KN 27). Nok et eksempel på at urealistiske modeller fjernt fra observasjoner er myndighetenes ‘våpen’. De mottok begge stående ovasjoner for sin vitenskapelige integritet.
Foredragene var bygget på tolkninger av observasjoner som viste naturlige periodiske variasjoner gjennom lang tid uten mulighet for CO2-innflytelse ifølge IPCCs CO2-data. En internasjonalt etablert overbevisende dokumentasjon som IPCC-leiren inklusive myndigheter og medier rett og slett ‘putter i skuffen’ eller kommenterer kun ved hersketeknikker.
Derfor ble konferansen en seier for et av naturvitenskapens hovedprinsipper om at observasjoner skal ha prioritet, og modeller som ikke forklarer dataene er feilaktige.
