Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
I Frankrike har matematiske modellører i «Société de Calcul Mathématique SA» publisert en hvitbok på 195 sider (SCM_RC_2015_08_24_EN) som et protestskrift mot det absurde, kostbare og meningsløse korstoget mot global oppvarming. Her er et sammendrag fra hovedpunktene i innledningen
Matematikere har ingen tro på korstog
Budskapet fra våre politikere er at temperaturene har steget og det skyldes mennesklig påvirkning. Dette leder til alle slags reguleringer, konferanser og diskusjoner hvor det tas beslutinger som påvirker oss på flere områder, spesielt lider vår økonomi sterkt under alle klimatiltakene. Vitenskapelig forskning er sterkt påvirket fordi ingen forskning kan iverksettes hvis det ikke inneholder en direkte referanse til global oppvarming, helt uavhenging av forskningens fagfelt. Krigen mot CO2 har blitt en nasjonal prioritering og dette kortoget påvirker enhver aktivitet og enhver tanke. Hvordan har vi kommet dit i en nasjon som hevder å være rasjonell?
Et korstog er per definisjon moralsk uangripelig og siden korstogets røtter ligger i erklæringene fra klimapanelet så ansees disse å være like moralsk uangripelige.
Matematikere ønsker å forholde seg til fakta, observasjoner, figurer og rasjonelle argumenter.
Faktaene: Kap 1, korstoget er absurd
Det eksisterer ingen fakta eller observasjoner som leder oss til konklusjonen at klimaet på noen måte er blitt forstyrret. CO2-nivået varierer som det alltid har gjort, offisielle tall er preget av skjevhet og er uærlige. Ekstremvær forekommer ikke oftere nå enn tidligere.
2-gradersgnålet er der til enhver tid, men de observerte temperaturene fra 1995-2015 som viser en trend på ca 1 grad pr 100 år får vi aldri høre noe om.
Faktaene: Kap 2, korstoget er kostbart
Subsidier til industrier som er håpløst ulønnsomme (sol og vind) mens som fremstilles som moralsk høyverdige beløper seg til milliarder av Euro. Men samfunnets største tap kommer fra energisparing som fremstilles som enda mer moralsk høyverdig. Ingen sivilisasjon kan utvikle seg når den må spare energi og Frankrike har sluttet å utvikle seg. Prisen er 3 millioner arbeidsledige.
Korstogets mål er å kutte utslippene av CO2 for enhver pris. Det gjør vi ved å nedlegge industri og fjerne jobber. Våre utslipp kuttes, men industrien er bare flyttet til land som aksepterer miljøskader mens de produserer de samme produktene, så globale utslipp fortsetter å øke mens vi har mistet alle jobbene.
Faktaene: Kap 3, korstoget er meningsløst
Menneskeheten kan ikke endre klimaet. Selv hvis Frankrike innstilte all industriell aktivitet (intellektuell aktivitet har forlengst opphørt) og alt dyreliv i Frankrike ble fjernet, så ville ikke atmosfærens innhold av CO2 endre seg. Landene som begrenser sine CO2-utslipp utgjør bare 15% av utslippene. Fransk politikk vedr. CO2-utslipp er særdeles dum fordi Frankrike har en svært ren industriell sektor.
Fundamentale prinsipper for lov og demokrati er tilsidesatt
I et demokrati finnes det en opposisjon, og denne opposisjonen har en prinsippiell rett til å bruke sin ytringsfrihet: det er dette som skiller et demokrati fra et diktatur. Både i et demokrati og ved en domstol skal vi ha alle faktaene på bordet, men konklusjonene til klimapanelet strider mot observasjonene i naturen. Klimapanelets arbeider er av en så slett kvalitet at det ikke kan publiseres i et respektabelt høykvalitets vitenskapelig tidsskrift. Grunnleggende regler for vitenskpelig forskning er ikke respektert.
Hvitboken er forfattet av prof. Bernard Beauzamy med bidrag fra Cécile Haberstich, Adrien Schmitt, Gottfried Berton, Gaёlle Tournié og Miriam Basso.
